Vegvesenets ildsjel syklet Norge på langs for kreftsaken

Erik Jølsgard i Statens Vegvesen er en av dem som har arbeidet hardt og lenge for å gjøre det bedre å være syklist i Norge. Derfor fikk han Årets Sykkelpris 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad.

ENTUSIAST: Erik Jølsgard har i over 25 år arbeidet for å gi norske syklister bedre kår i trafikken, gjennom sin jobb i Statens Vegvesen. Selv har han sykkel som lidenskap også utenom arbeidstid. Her fra hans Norge på langs-tur i 2011, til inntekt for Kreftforeningen.

Vi ringte og gratulerte prisvinneren etter overrekkelsenDen nasjonale Sykkelkonferansen 2012 i Trondheim. Da fikk vi samtidig vite litt om hvorfor nederlenderne ønsker seg motbakker, hvorfor vi ikke bør bygge flere gang- og sykkelveier – og hvordan det er å sykle Norge på langs.

Men først, litt om prisvinneren: Erik Jølsgard kan trygt kalles en ildsjel.

Han er  til daglig seksjonssjef i Statens Vegvesen Region Midt, med ansvar for Plan- og trafikkseksjonen. Her har han i over 25 år stått på for å fremme og legge til rette for sykkel som transportmiddel, både nasjonalt og lokalt.

Den glade syklisten har deltatt i arbeidet med Nasjonal sykkelstrategi og Sykkelhåndboka, og vært en av initiativtakerne til etableringen av Sykkelbynettverket i Norge.

– Hva får deg til å ivre slik for sykling?

– Jeg begynte å sykle da jeg var seks år, og har bare aldri sluttet. Det at sykling ble engasjerende for meg i jobbsammenheng, oppsto under en sykkelkonferanse for over 20 år siden.

– Hva skjedde der? 

– Jeg innså til min overraskelse at enkelte av representantene for Vegvesenet og Syklistenes Landsforening nærmest var som hund og katt. Dette kommer vi ingen vei med, tenkte jeg da. Hvis vi skal hverdagsliggjøre sykling og få det til å bli en utbredt transportform her i landet, må vi spille litt mer på lag. Det ville jeg gjerne bidra til. Og det kom seg heldigvis fort.

START: Erik Jølsgard på Nordkapp, startpunktet for hans sykkeltur fra nord til sør i Norge i fjor.

– Hva har gledet deg mest i årene som har gått siden?

– Det må være at sykling gradvis har blitt mer akseptert som transportform både i befolkningen, blant politikerne og mine egne kolleger. Det går rette veien, selv om det er langt igjen.

– Ja, det er jo for bratt her i landet til at transportsykling kan bli stort, mener noen. Hva sier du?

– Det er brattere her enn i Nederland, ja. Og været er også for dårlig, det er også én av mange grunner til at folk kvier seg for å sykle i hverdagen. Men når jeg snakker med nederlendere, skulle de gjerne byttet til seg noen motbakker om de bare kunne slippe all motvinden de har der de sykler. Alle har sitt. Det er bratt mange steder, det er vår utfordring, men noen plasser kan det hjelpe å velge riktig trasé, og heller sykle en liten omvei for å unngå de verste kneikene.

– Mens andre liker en kneik på vei hjem?

– Ja, mange av de som sykler i Norge har jo som mål å bli litt svett. De vil gjerne bruke etappene  til og fra jobb som en kjærkommen treningstid. Mens for andre er det kun transporten i seg selv som er målet, å komme effektivt fram i byen uten bil – og helst i vanlige klær. Uansett er jeg opptatt av at vi må gjøre det mer fristende å velge sykkelen.

– På hvilke måter?

– Kanskje vi burde innføre skattefradrag for jobbsykling? I dag kan arbeidsgivere legge til rette for gratis bilparkering på jobben uten at det skattlegges. Burde ikke arbeidsgivere også kunne yte tilskudd til kollektivkort eller sykkelbruk uten at brukeren bli skattlagt? Kanskje vi burde innføre sykkelgodtgjørelse på linje med bilgodtgjørelse? Det er mange idéer som kan være verdt å se nærmere på. Ikke minst gjelder det å rydde opp i regelverk og fysisk tilrettelegging.

REISELYST: Får ikke du også lyst til å oppleve Norge fra sykkelsetet når du ser slike bilder? Her fra en vakker veistrekning i Nord.

– Hva tenker du på da?

– For eksempel på de kombinerte gang- og sykkelveiene som vi har bygget mange av her i landet siden 70-tallet. Det må vi slutte med. I mine øyne er det et eksempel på manglende kunnskap om hvordan transportsykling fungerer i praksis. Syklister har en helt annen hastighet enn gående, og disse to gruppene må ha separate felter. Med tanke på regelverket finnes det også en ordning som Norge stort sett er alene om i Europa, nemlig at syklister har lov til å sykle på fortauet. Den regelen bør fjernes, mener jeg – for å gjøre det tryggere for alle parter.

– Men da vil mange syklister føle seg utrygge i veibanen?

– Derfor må vi samtidig gi syklistene flere rettigheter i trafikken, i tillegg til separate sykkelfelter eller sykkelveier. Se på vikeplikt, for eksempel: Nede i Europa har bilistene i langt større grad vikeplikt for syklister, akkurat som for fotgjengere. Dette er et viktig poeng, særlig for de yngste syklistene. Som fotgjengere lærer de et sett regler og rettigheter i trafikken, men straks de setter seg på sykkelen snus det på hodet.

– Like fullt er det mange som elsker å bruke sykkelen, og mange flotte steder å sykle her i landet. Hva sier du til de som likevel kvier seg for å sykle, siden det virker så mye enklere å sette seg i bilen?

– Jeg synes det er viktig at sykling er drevet av lyst. Men når du først har prøvd sykkelen noen turer og opplevd alle fordelene, så er det mange som tenker «hvorfor i all verden begynte jeg ikke med dette før?». Sykling gir deg frisk luft, god helse og nye opplevelser. Det er bare positivt alt sammen. Hopp i det og ta sjansen!

SNART I MÅL: Erik Jølsgard samler inn penger til kreftsaken i Markens gate i Kristiansand, på vei sørover mot Lindesnes.

– Selv syklet du Norge på langs i fjor, og samlet inn penger til kreftsaken underveis. Hvilke minner står igjen som de sterkeste?

– Det er møtet med enkeltmennesker som på ulike måter var rammet av kreft. Det var sterke møter og gode samtaler. Disse møtte jeg fordi jeg samlet inn penger til Kreftforeningen underveis,  siden jeg ville gjøre litt mer ut av turen. Men det er klart at naturopplevelsen er voldsom, og jeg hadde virkelig flaks med været i tillegg. Den største sykkelopplevelsen var nok å sykle Styrkeprøven som en del av turen fra nord til sør! Mange blide folk og god stemning!

Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien

Syklene som får plass til mye mer

Ikke alle syklister er opptatt av å komme fortest mulig fram. For noen er det viktigere å få med seg flest mulig handleposer, barn eller pakker fra posten.

Den økte interessen for en bilfri hverdag i byen har skapt en ny bølge av moderne transportsykler – der bagasjeplassen er førsteprioritet.

DAGENS DOBBEL: Magne Heian fra Nesodden har god bagasjeplass på sin Surly Big Dummy longtailsykkel. Den har ekstra lang bakende – og kan dermed få med seg svært mye mer enn vanlige sykler. Slik kan det for eksempel se ut om han skal ha med seg sykkel nummer to til verksted…

Les videre

Omveien til enkle gleder

Er du litt lei av å se de samme gatene, veiene og husene hver eneste dag? Tar du sykkelen, vil du garantert oppleve noe du ikke har lagt merke til før.

Er det noe vi kan, alle sammen, så er det hverdagsrutinene.

Opp om morgenen, ut av senga, gjennom det faste ritualet – og så: Ut av huset og av sted til jobb eller skole eller hva vi ellers måtte fylle dagen med.

Les videre

O kombisykkel, o kjærlighet

Hva er det med kombisykkelen? Eiril (11) har en ny og lett terrengsykkel stående klar hjemme. Likevel velger hun sin gamle, tunge Kombi Fleur hver gang. Det handler om sykkelglede!

VI SNAKKER KJÆRLIGHET: Sykler trenger ikke være nye for bli høyt elsket. Eiril på elleve elsker den gamle kombisykkelen som lar henne sitte rakt og avslappet, og gjør hver tur til et stressfritt lite hverdagseventyr.

Les videre

Bil eller sykkel: Stoppeklokkens dom

Du kjører garantert fortere med bil enn du kan sykle til butikken. Men farten er ikke hele regnestykket. Sjekk hvordan det gikk da vi tok tiden på begge alternativer – på en småtur til postkontoret.

NYTTELAST: Har du en bagasjebærer foran eller bak på sykkelen? Da er et par lastestropper alt som trengs for å ta med pakken hjem. Tre avfallsbøtter til kjøkkenskapet veier lite, og er null problem å få med.

– Jeg kan jo sykle ned på Posten og hente pakken med én gang.
– Nei, vi har dårlig tid – ta bilen i stedet, så er du raskt tilbake.
– OK da.

Les videre